torsdag 26. august 2010

Hit går du for ølet

Kraftstasjonen, Måløy
Servicen er god, miljøet upåklagelig og øl-sortimentet spennende. Det er absolutt ikke maten som er den beste grunnen til å gå på Kraftstasjonen.




Måløy er ikke stort nok til å ha noen overflod av stjernebehengte spisesteder. Derfor kikket Morten mer etter sjel enn etter meny da han skulle spise fredagsmiddag. Det fant han i overflod på Kraftstasjonen.
Et inngangsparti som roper «kafeteria». En trapp opp til et nesten-loft med grove bjelker i taket og Beatles-omslag på veggene. Bardisk, sittegrupper, spisebord og en servitør som ventet til Morten kom opp trappen med å anvise plass. Så langt alt vel.
Menyen var heller beskjeden, og med unntak av en forrett med tigerreker: Ganske tradisjonell. Entrecôte og indrefilet; kveite og varm eplekake. Slik som du finner svært mange plasser.
Det beste på menyen er det som egentlig ikke står der. Morten hadde nemlig lagt merke til noen tappetårn bak bardisken, med produkter som slett ikke stammet fra Oslo eller Bergen. Iskald San Miguel er én ting: Ikke direkte ukjent, men i hvert fall noe litt annet enn standard. Men i tillegg: Målstefna. Kinn Bryggeri i Florø forsyner Måløy med et helt eget brygg, og her får du det på fat.
Dessuten var Kraftstasjonen oppsatt med en servitør som ikke bare kunne forklare litt om ølet, men som også kom tilbake for å spørre hvordan ølet smakte. Ikke den maskinmessige «hvordan smakte maten?» som alle etterhvert har lært seg, men et ærlig spørsmål til en gjest som åpenbart prøvde noe nytt og ukjent på servitørens anbefaling.
Det gir et visst signal at om du googler Kraftstasjonen i Måløy, er nettstedet Ratebeer ett av de første du får opp på listen.

Morten valgte å begynne med den retten som var minst standard. Tigerreker med fløte- og cognacsaus, sjampinjong, ruccola og amandinepoteter. I ventetiden kunne han beundre et bord pyntet med gråstein og nyte svært god hvitløksbakst.
Rent utseendemessig kunne forretten passert som både lapskaus og stroganoff. Med unntak av litt grønt under og et gressløk-strå på toppen var alt rørt sammen i en heller kjedelig saus. Lite smak, og utseendet ga en Thousand Island-følelse.
Dessuten gjorde Kraftstasjonen seg skyldig i det som for Morten er en dødssynd når man serverer tigerreker, scampi og andre skalldyr i den størrelsen: Halen og en liten del av skallet satt fremdeles på rekene.
Når de serveres uten saus, pleier man jo å bruke fingrene og plukke av den siste resten av skallet. Når skalldyrene kommer i varm saus, ødelegger slikt hele måltidsopplevelsen. Enten kliner du til fingrene med saus, eller så roter du så lenge med kniv og gaffel at maten blir kald før du rekker å spise den (det som du ikke allerede har sprutet utover gulvet og fanget).

Til hovedrett gikk Morten for stekt kveite, som ifølge menyen skulle komme med beurre blanche, friske grønnsaker og potetpuré. I virkeligheten kom den med halve og heller ordinære poteter, og det samme gressløk-strået som forretten. Eller: Ikke det samme, men tvillingbroren. Og dessuten grønnsaker som squash og gulrot, pluss sjampinjonger.
Ikke noe å si på hverken kveite eller saus; bare på potetene.

Morten spurte etter dessert, leste menyen på nytt, og fikk vite at man var tom for crème brûlée. Dermed endte han opp med panna cotta med jordbær. Den kom rett ut av kjøleskapet.
Hva skal man si om den? Rørt, søt jordbær. Enkel panna cotta med kunstig smak, til tross for spor av ekte vanilje. Men en skikkelig kaffe.

Etter en runde til et par av Måløys vannhull, med vanvittig overprisede (selv etter norske forhold), små ølglass av lite originalt Oslo- og Bergens-opphav, vendte Morten tilbake til Kraftstasjonen for å smake på flere av ølsortene fra Kind og Haandbryggeriet. Det viste seg å være kveldens største suksess.


Meny


Forrett


Hovedrett


Dessert


Drikke


Miljø


Service


Pris


Kraftstasjonen
Gate 1, Måløy

Besøkt: Fredag 30. juli kl. 19.05
Forrett, hovedrett, dessert og to glass øl: 539 kroner
Varighet: 70 minutter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar