søndag 23. mai 2010

Flottere blir det ikke

Enhjørningen, Bergen
Det skal godt gjøres å slå Bryggen i Bergen på miljø. Det skal godt gjøres å lage mat som er like utmerket som omgivelsene, også. Enhjørningen klarer det. Det er ganske enkelt godt. Og ganske enkelt.





Morten har vært i Bergen mange ganger, og vanligvis har været vært utmerket. En varm maikveld må man utnytte solskinnet, og derfor kunne det vært like naturlig med et enkelt utemåltid denne gangen. Men etter å ha betalt skampris for bittesmå utepils på Madam Felle og Zachen – førstnevnte serverte til og med utenbyspils, fra Oslo – så bestemte Morten seg for å ta middagen innendørs.
Altfor tungt ville han likevel ikke gjøre det på en varm kveld. Dermed ble det den lettere overdrevne påstanden «Bergens eneste fiskerestaurant» som fristet mest. Det finnes nok flere fiskerestauranter i Bergen, men Morten kan godt la seg overbevise om at det ikke finnes bedre.

Enhjørningen er et sted med historie, og ifølge restaurantens hjemmeside hadde gården fått navnet sitt allerede før 1260. Så lenge har det ikke vært fiskerestaurant her, men gården er tilbakeført som den var på 1700-tallet.
Men det får være nok historie for denne gang. Morten ville ha mat, nemlig. Det er slett ikke noe problem på Enhjørningen, for her går det hyggelig, raskt og effektivt for seg.
Det ble knapt nok tid til å konstatere at inventaret er gjennomført, autentisk og hjemmekoselig før servitøren innfant seg med vann og meny. Apropos inventaret: Siden Morten ikke akkurat skrøt av at han hadde tenkt å anmelde restauranten, så er interiør-bildet her sakset fra Enhjørningens egen hjemmeside.
Menyen var eksklusiv, men ikke spesielt jålete. Morten måtte bare håpe at maten ville være bedre enn rettskrivningen. Mange restauranter har langt flere skrivefeil enn Enhjørningen, men «Fiske Restaurant», «Hval carpaccio», «Konge krabbe», «mosarella ost», «fiske trio» og «burre blanc» gir et signal om at man ikke tar jobben sin helt på alvor. Heldigvis ble det med signalet; virkeligheten viste seg å være langt bedre enn rettskrivningen tydet på.

Bestillingen gikk på minuttet, og Mortens hjertesukk om at det ikke var så enkelt å finne en god halvflaske med hvitvin til maten, ble møtt med enhver gjests drømmereaksjon: «Ja, men i dag har vi både Chablis og Sancerre i glass, i tillegg til det som står i menyen!».
I pur glede bestilte Morten ett glass av hver, og dermed ble det Chablis til forretten – løyrom med rømme og løk.
Bare for ordens skyld: Fra Morten kom inn døren og til bestillingen var tatt opp og brød, vann og vin kommet på bordet, gikk det fem minutter. Uten at servitøren hadde virket stresset et øyeblikk.
Det kan jo ikke gjøres stort enklere enn løyrom. Forretten kom enkelt og delikat anrettet på en av de rektangulære tallerknene som det er gått inflasjon i å bruke for tiden – men som ble plassert foran Morten med kortsiden mot ham, som en litt uvanlig touch. Ingenting annet enn rogn, rømme og rødløk. Den faglige utfordringen på kjøkkenet besto bare i å dandere det pent. Men en gjennomsnittlig restaurantgjest er jo først og fremst opptatt av å spise godt; ikke av hvor store utfordringene på kjøkkenet har vært.

Til hovedrett fikk tilbehøret avgjøre valget like mye som fisken. Dermed ble det ovnsbakt brosmefilet med jordskokk. På norsk sto det bare jordskokk, men på engelsk leste Morten seg til at det var jordskokksaus. I virkeligheten ville han kalt det puré. Men det spiller ingen rolle, bare smaken er der. Det var den.
Også i hovedretten lot Enhjørningen råvarene rule. En mengde smaker i én og samme rett, men alle diskrete og perfekt tilpasset hverandre. Enten det var sopp, jordskokk, tomat eller brokkoli – alle ingrediensene kledde hverandre, og ingen var kraftigere enn at de fremhevet snarere enn å overdøyve brosmen. Hva konsistensen angår, var det også tenkt helt riktig: Puréer og myke grønnsaker til brosmens faste konsistens.
Skulle man lete grundig etter noe å sette fingeren på, så måtte det være det som sto på bordet før hovedrett og poteter kom. Ikke at noen av rettene trengte ekstra salt. Men for den som er uenig og vil salte litt til, så fortjener så lekre – og ikke minst så dyre – retter noe mer enn en gammeldags, norsk saltbøsse. Det er mulig at det er gjort slik fordi noen mener at salt- og pepperbøsse passer bedre som en del av miljøet enn det flaksalt og pepperkvern ville gjort. Men det går ikke an å være så opptatt av miljøet at det går ut over maten. For å oppsummere: Morten vil ha flaksalt!

Som avslutning kom det bringebær-panna cotta på bordet (eller «bringebær panna cotta», som det sto i menyen), og servitøren ble spurt om en dessertvin-anbefaling. Den ble ganske enkelt en Sauternes, og slikt drikke slår jo sjelden feil til søtmaten. Men Morten var i det eventyrlystne hjørnet, og kunne nok godt valgt noe mer originalt dersom tilbudet hadde vært der.
Desserten var så variert og i såpass stor porsjon at den ga flere smaksopplevelser i én. Ikke minst kan det være grunn til å fremheve mintsausen som var dryppet mellom sjokoladeovertrukket physalis, jordbær, panna cotta og appelsin. Fyldig panna cotta, frisk mint – joda, Enhjørningen kan mer enn sin fisk.
Prismessig er det både godt og litt mindre godt å si. Trerettersmenyene ligger på hyggelige (for mat av såpass høy kvalitet) 530 kroner. Men 165 kroner for enkel løyrom og 120 kroner for et vinglass er litt i overkant.
Siden Morten begynte med å skryte av omgivelsene, kan det passe å avslutte med å skryte av betjeningen. Her er det snakk om en restaurant som faktisk har voksne servitører. Dét er ingen forutsetning for å yte topp service, men Enhjørningen vet å utnytte den ressursen det er å ha erfarne mennesker som kan på fingrene den maten de arbeider med. Betjeningen ga måltidet ro, men samtidig effektiv og rask oppfølging – og vissheten om at fagkunnskapen finnes rett i nærheten hele tiden.


Meny


Forrett


Hovedrett


Dessert


Drikke


Miljø


Service


Pris


Enhjørningen Fiskerestaurant
Bryggen 29, Bergen

Besøkt: Tirsdag 18. mai kl. 20.00
Forrett, hovedrett, dessert og tre glass vin: 875 kroner
Varighet: 80 minutter.

1 kommentar:

  1. Enhjørningen setter pris på godordene, og linker til anmeldelsen fra sin egen hjemmeside: http://www.enhjorningen.no/default.aspx?pageId=1

    SvarSlett